Legg til denne deling av knapper til facebookfacebookfacebookshare til twittertwittertwittershare til pinterestpinterestpinterestshare til moreaddhismore
Oppstøt er definert som passiv tilbakeløp av mat og/eller væsker sekundært til en slags betennelse eller abnormitet i spiserøret. Oppkast er derimot definert som aktiv utastning av mat og/eller flytende sekundær til betennelse i magen eller tarmen. I veterinærmedisin er det avgjørende å skille oppstøt fra oppkast, ettersom de begge blir behandlet annerledes, og har forskjellige underliggende årsaker.
Oftest består oppstøt av ufordøyd mat og/eller væsker. Årsaker til oppstøt inkluderer forskjellige lidelser i spiserøret, inkludert øsofagitt, inntak av fremmedlegemer, samt en tilstand kjent som megaesophagus. Differensialdiagnoser av oppstøt skilles ved historie, fysisk undersøkelse og muligens røntgenstråler og kontraststudier. Behandling består normalt av å mate et intetsigende, lett fordøyd kosthold, så vel som typisk antacida (dvs. pepcid AC, sukralfat) samt medisiner for å fremme fremoverbevegelsen av mat (dvs. metoklopramid) ned i spiserøret. Prognose vil variere avhengig av diagnosen.
En trening for kronisk oppkast inkluderer også testen ovenfor, men kan også inkludere i tillegg avbildning som ultralyd eller endoskopi, samt mye mer involvert blodarbeid. Behandling vil også være basert på bestemmelse av en underliggende årsak, så vel som symptomatiske medisiner som de som pekes ovenfor, så vel som nyere medisiner som reseptbelagte Cerenia.