Ace og jeg er forstadsunger, men vi drømmer om å ha vårt eget landlige hjem. Eller i det minste gjør jeg det.
Så ofte tar jeg kjæledyrhunden min og vi sniker oss til kanten av byen der noe-urban møter noe landlig.
Jeg lot kjæledyrhunden min løpe, og vi later som vi er landsunger.
Ess løp rundt som om han aldri har vært i bånd før – “Takk! Takk skal du ha!” – Før han nøyer seg med sin versjon av sporing og peking. Så trår du ved siden av meg eller noen få meter foran, og ser alltid tilbake.
Jeg er ikke sikker på hva folk fra andre områder synes om Nord -Dakota. Jeg er sikker på at de antar at det ligner mye på disse bildene. Mye plass.
Der jeg bor, dukker nye hjem og tjenester opp i tillegg og i tillegg, og utvider vår lille by. Jeg ser det som en god ting.
Det er også en god ting, tror jeg, at kjæledyrhunden min og jeg fremdeles kan flykte på en rolig søndag.
Og det gjør vi.
Hvor flykter du og kjæledyrhunden din til?