hvorfor jeg ikke kan dømme alle som overga et kjæledyr
Sist oppdatert 11. august 2018 av valpelekkasjer 53 kommentarer
Jeg dømmer ikke alle som har overgitt et kjæledyr – jeg har gjort det også.
x
Kjæledyr
0 sekunder på 34 sekunder
Bo
00:00
00:34
00:34
Nå vedder jeg på at det endret ditt synspunkt om meg i det minste litt, så vel som hva slags kjæledyrseier jeg potensielt kan være. Imidlertid kan du sjekke ut før du dømmer.
Samtalene vi har om å overgi et kjæledyr
Jeg forstår ikke hva som skjer i det siste, men det har vært en betydelig mengde diskusjoner som går rundt om at eiere overgir kjæledyrene sine. Du forstår de der vi hører at han overga kjæledyrhunden sin siden allergier. ‘I tillegg til ja, er min aller første tarmreaksjon så tilstand for meg selv’ Jeg ville aldri gjort det ‘eller’ det er fryktelig ‘, men da jeg Tro tilbake til dagen jeg ble behandlet med å holde det problemet selv.
Alle samtalene jeg har sett har en tendens til å være med mange mennesker som er i dyreforekomst, så vel som de normalt ender opp med 99% av mennesker knyttet til den endelige tanken som å overgi et kjæledyr = ond person.
Og mens jeg ikke liker å høre mye av grunnene som folk bruker til å overgi kjæledyret sitt, har jeg vært på den andre siden. Jeg er ikke klar til å umiddelbart korrespondere hver eier som overgir et kjæledyr som rent ondt.
Jeg måtte overgi min egen kjæledyrhund for mange år siden, så vel som det er noe som hjemsøker meg frem til i dag. Men når det gjelder samtalene vi har om å overgi et kjæledyr, er det folk som meg som holder stille. Vi deler ikke våre egne historier, men kanskje vi burde gjøre det.
Arbeidet med redninger og tilfluktsrom Jeg har sett begge sider av saken. Jeg har sett eiere overgi hundene sine av absurde grunner som “han tygget opp gardinene mine”, men jeg har også sett dem på den andre siden. Eierne som er bestemt for hjelp, de som rekker hjelp, så vel som de som er klare til å prøve noe i sin makt for å beholde kjæledyrene sine.
Og ja, jeg hører metoden mye flere historier om at eiere overgir hunder av tilsynelatende dumme grunner i stedet for de som er bestemt for hjelp. Alle av oss gjør det. I tillegg til at jeg tror det er nettopp derfor vi ofte tror ‘hva et fryktelig menneske’ så snart ordet overgivelse er nevnt.
Men så er det mennesker som meg, en av de ‘onde menneskene’ som fremdeles hjemsøkes av minnet om å måtte overgi hunden min.
Tiden jeg måtte overgi min egen hund
Da jeg var 12 år mistet vi huset vårt i brann. På det tidspunktet jeg taklet mamma så vel som vår kjæledyrhund Joey. Det var ikke en grunnleggende “The Garage Burnt Down” -type, det var et “ditt hjem er totalt” brann. Det skjedde midt på natten, så vel som bekymringen for å bli fanget inne i en brennende bygning er en følelse jeg aldri har glemt. Heldigvis var vi alle i stand til å få et vindu.
Det eneste positive å finne ut hele omstendigheten var at den regionale artikkelen kalte meg en helt for å få oss alle ut i tide. Så det indikerte i det minste at jeg ikke trengte å beskrive for alle på institusjonen hvorfor jeg ville bruke syke passende svette som passer de neste 6 månedene.
Jeg var 12 så mange detaljer knyttet til forsikringsdekning og lignende var helt fremmed for meg. Det jeg vet, så vel som å huske på ganske levende, er at så vel som alt av en uventet mamma så vel som jeg, sammen med kjæledyrhunden vår Joey ikke lenger hadde et sted å telefonsamtale hjem.
Så der var vi, mamma så vel som meg, så vel som vår bit lab -blanding Joey. Ingen hjem, ingen penger, så vel som ingen konsept hva du skal gjøre. Mammaen min måtte beholde jobben sin, så godt jeg måtte fortsette på skolen. Vi hadde ikke et sted for å holde ham på dagtid, så vel som vi ikke hadde noen som var klare til å ta vare på ham. Så beslutningen ble tatt om å overgi ham.
Jeg ville lyve hvis jeg uttalte at dette ikke river meg så mye som denne dagen, og forstår at vi måtte “bli kvitt” den elskede hunden vår. Det gjør det, så godt som jeg er sikker på at det alltid vil gjøre det. Imidlertid forekommer dessverre ofte dritt, så vel som det ikke er en enkel metode.
Ikke alle har penger til å bare gå ut i tillegg til å få et nytt hus. I tillegg til at ikke alle har gode venner av husholdning som er klare til å ta deg så vel som kjæledyret ditt i X mengde tid. Ikke alle har penger til å betale for ombordstigning. Ikke alle har muligheten til å vente på å prøve å oppdage et sted som er både økonomisk og klar til å ta imot en stor hund.
Nå var Joey omtrent ett år gammel da dette skjedde, så vel som han var en så gledelig go heldig type hund. I mitt hjerte forsto jeg at den ideelle husholdningen ville komme og like ham så mye som vi hadde – men det gjorde det ikke lettere. Det var litt trøst å miste både huset og kjæledyrhunden din i nøyaktig samme uke.
Vi endte opp med å ta Joey til Michigan Humane Society under løftet om at vi måtte oppdage en plan B hvis han ikke endte opp med å bli adoptert.null