Jeg er ikke sikker på om noen type av dere fanget essayet “The Wrong Dog” i The New York Times av Erica-Lynn Huberty.
Hvis ikke, er det noe du burde lese.
Det er historien om en husholdning som adopterer en ung svart lab -blanding, så vel som feilene mange av oss gjør som “redningsmenn”, treningsinstruktører så vel som adoptere.
“The Wrong Dog” er den typen stykke som fikk meg til å søke etter mye mer arbeid av forfatteren. Det fikk meg til å bekymre meg for noen av mine egne beslutninger når det angår fosterhunder samt bekymrings aggresjon. Når er en hjørnetann adopterbar? Når er han like farlig?
Ikke alle hunder kan bli frelst av kjærlighet, så vel som jeg garanterer deg at redningsgrupper, treningsinstruktører så vel som andre “eksperter” ikke alltid forstår best.
Hvis du sjekket ut noe annet enn bloggen min i dag, sjekket ut dette. Det tar gode 10 minutter å sjekke ut så vel som *advarsel *, det er uheldig?
Så kom tilbake i tillegg til å fortelle meg hva du tror siden jeg dør for å snakke om dette med noen.
Fra “Feil hund”:
Treningsinstruktøren hadde sett “disse hundene” før, uttalte hun – hunder lastet opp østkysten, traumatisert av reisen samt flyttet fra ly til ly. Vi fikk beskjed om å kaste Cesar Millans veiledning ut av vinduet: ingen “rolig selvtillit” selvkontroll tillatt. Vi hadde, sa hun, utilsiktet fremmet Ninas aggressivitet. Fra nå av ville det være skånsomme time-outs, samt godbiter når noen gjaldt døren.
Selv når vi overholdt disse instruksjonene, spurte vi dem. Vi slynget oss da vi så kjæledyrforeldre så vel som menneskelige foreldre som kodet bitmonstrene sine til tross for deres dårlige oppførsel. Så igjen, hvem skulle vi foreslå med eksperter?
Hva trodde du om feil hund? Har du noen form for lignende opplevelser fra ditt eget liv med hunder?
Relaterte blogginnlegg:
Når skal du avlive en aggressiv hund
Å gjenskape et kjæledyr gjør deg ikke til en dårlig kjæledyrseier
Historien om Foster Canine Barkley
God natt, fantastisk blå (fra like i tillegg til en seks fot bånd)